Her finner du resultater av boligforskning og boligsosialt utviklingsarbeid, samt masteroppgaver knyttet til utvalgte boligspørsmål. Rapportene er bestilt og finansiert av Husbanken.
Kan tomme kommunale boliger i Trondheim bli et pilotprosjekt for den tredje boligsektor? På Fargemarka ønsker en aksjonsgruppe å etablere alternative boformer i kommunens tomme bygninger. Kommunen har vedtatt å samarbeide med aksjonsgruppen, men prosjektet strandet på grunn av økonomiske hindringer. Hvordan kan et slikt prosjekt realiseres? Hvilke virkemidler må til og hvordan kan hindringer ryddes av veien?
Denne rapporten presenterer en kartlegging av utviklingshemmetes bosituasjon anno 2021, og den beskriver utviklingstrekk ved bosituasjonen fra midten av 1990-åra og fram til i dag. Et viktig formål er å se både utviklingen og situasjonen opp mot de politiske målsetningene på feltet, ikke minst fordi det har vært reist spørsmål ved om utviklingen de senere år har ført oss lenger unna de politiske målsetningene.
Hva betyr det for en familie å kunne eie sin egen bolig? Hvordan og hvorfor påvirker boligen oss? Oppgaven ser på hvordan ustabile boforhold påvirker sårbare familier både materielt og i terapeutisk sammenheng.
76,8 prosent av norske husstander eier sin egen bolig. Boligeierne vet vi relativt mye om, mens for de som er leietakere er det mindre tilgjengelige data. Denne rapporten fra Oslo Economics tar for seg hva som karakteriserer husholdninger som er langtidsleietakere, hvordan leieforholdene er og hvilke utfordringer møter langtidsleietakere på boligmarkedet. På bakgrunn av funnene foreslår Oslo Economics noen konkrete tiltak for å bedre situasjonen for langtidsleietakere.
Masteroppgaven analyserer debatten rundt en potensiell tredje boligsektor i Oslo og rollen til det ikke-kommersielle perspektivet. I konflikten rundt ikke-kommersielle og kommersielle perspektiver av tredje boligsektor står eierbegrepets rolle sentralt. Etter en lang periode uten ordentlig politisk debatt og evaluering av eierlinja, er det tendenser til at eierlinja nå blir utfordret og at ideologiske konflikter som lenge har vært undertrykt kommer til syne.
Rapporten tar for seg erfaringer og praksis knyttet til avtaleformene både i forhold til kommuner, utbygger og Husbanken. Ordningenes måloppnåelse og effektivitet blir evaluert, og rapporten peker på mulige endringer og anbefalinger.
Barna først er en tilnærming der kommuner kan tildele startlån og tilskudd til barnefamilier i en vanskelig bosituasjon, selv om barnefamiliene ikke oppfyller normale krav til betjeningsevne av startlån. Rapporten tar for seg Barna først-tilnærmingen og består av tre deler. I del I av oppdraget dokumenteres og analyseres eksempler på Barna først-tilnærmingen for utsatte barnefamilier i fire pilotkommuner. Del II er en samfunnsøkonomisk analyse av kostnadene ved Barna først. Og i del III av rapporten belyses etablerings-tilskuddet fra 2019, hvordan bevilgningen har blitt disponert, og de økonomiske brukereffektene for familiene.
Utredningen tar for seg alternativene eldre står overfor i valg av bosituasjon, den faktiske flyttingen og utbedringsaktiviteten. Hvilke drivere og barrierer finnes? Forskerne kommer med sin anbefaling om utvikling av den offentlige politikken på området ut fra en samfunnsøkonomisk analyse. En viktig dimensjon ved oppdraget har vært de særskilte problemene distriktskommunene står overfor.
Prosjektet undersøker «eierpotensialet» blant husstander som ikke har økonomi til å leie en passende bolig i det lokale leiemarkedet. Hva er deres muligheter for å bli eiere og forbli det? Rammevilkårene for et slikt potensiale er i stadig endring, bl.a. ny forskrift for tildeling av startlån fra 2014. Den legger til grunn at såkalt «vanskeligstilte på boligmarkedet» skal prioriteres. For å belyse tematikken har NIBR brukt data fra Husbankens bostøtteregister (2014-2017), Statistisk Sentralbyrås boforholdsregister og transaksjonsdata for boligkjøp fra Ambita AS.
Denne rapporten har til hensikt å gi mer innsikt i synspunkter og erfaringer med leie til eieordningen i Trondheim. Både ansatte i kommunen og leietakere som har kjøpt bolig av kommunen er intervjuet i studien. Utgangspunktet for prosjektet har spesielt vært å få et innblikk i hvordan det har gått med de som har kjøpt bolig av kommunen, og hvilke betydning boligkjøpet har hatt for deres livssituasjon.
Rapporten tar for seg muligheten for en mer hensiktsmessig rapportering på leietakere i kommunale boliger. Den har også sett på hvilken nytte kommunale og statlige aktører kan ha av bedre informasjon om målgruppene for kommunalt disponerte boliger.
Denne NIBR-rapporten analyserer ulike sider ved det å eie versus leie bolig for mennesker med utviklingshemming, både sett fra kommunenes ståsted og fra brukerperspektiv, og bygger på funn fra tidligere studier innen samme tematikk. Rapporten tar for seg både samfunnsøkonomiske virkninger av å etablere personer med utviklingshemming i egen eid bolig, og hvordan kommunene arbeider for å legge til rette for eie-etablering av målgruppen, og hvilke kommunaløkonomiske effekter dette arbeidet har.
Dette er rapporten fra prosjektet ”Gjennomstrømming vs bostabilitet? Kommunal praksis og virkninger for barnefamilier i kommunale boliger”.
Utredningen presenterer en modell for å skaffe en oversikt over behovet for kommunalt disponerte utleieboliger. Behovskartleggingen kan brukes som grunnlag for tildeling av tilskudd, men også gi kunnskap om tilbudet av utleieboliger til vanskeligstilte i kommunene og hvor godt behovet er dekket.
Formålet med dette prosjektet har vært å bidra til bedre kunnskap om hva som ligger til grunn for et velfungerende leiemarked, samt drøfte hvordan staten og kommunene eventuelt kan tilrettelegge for dette.